hannahslilleverden

Herlige, herlige morgen!
Det er helt stille i huset bortsett fra den franske musikken jeg spiller i bakgrunnen.
Ute er det kaldt og stille der også.
Ensomt og deilig.
Men det franske språk gjør stemningen så god. Jeg skulle gjerne sittet stille helt for meg selv på en liten fransk kafé og bare sett livet suse forbi uten meg. Noen ganger er det deilig å slippe å spille i sitt eget liv. La noen andre ta styringen engang iblant.

Jeg vil lese en god bok og bare føle livet. Sanse at det er der, men ikke noe mer.
Er tanken litt rar?

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men noen ganger streifer et snev av lykke meg som det å bare eksistere, men ikke være. For forskjellen på disse er kjempestor. Når du bare eksisterer fornemmer du bare følelsene rundt deg, du opplever dem ikke dirrekte. Det gir en form for trygghet hos meg. Jeg trives på avstand. Kanskje det er derfor jeg liker så godt å reise?

Når du reiser rører du bare ved overflaten på stedene du befinner deg. En sjelden gang kommer du under overflaten, men det er heller sjeldent. Og når du opplever kun det ytre ser du at verden er vakker.
For det er den. Den er nydelig!

Litt som å se et fotografi eller maleri som treffer deg rett i hjertet. Eller å gå forbi et menneske på gaten og føle en dragning, men du vet ikke mot hva.

Nei, dette må bli en bra dag. Jeg orker ikke at den skal utvikle seg til noe annet.
Forkjølelse, jeg ønsker deg velkommen med åpne armer, men du får ikke ødelegge denne dagen for meg.

Det er tid for å få kroppen igang. Bussen går snart og jeg må rekke den for å rekke timen på vaksinasjonskontoret. Etter idag er et stort skritt nærmere Afrika. Har forresten opprettet en egen Afrikablogg for de som er interessert i å følge med på hva som skjer der etterhvert. Jeg legger ut link når det hele nærmer seg.

Ha en riktig god dag alle sammen!
Hør en sang som gjør deg glad, for idag er en bra dag. Det er jeg overbevist om.  

Jeg er snart klar for å reise og se løver, gnuer og andre flotte dyr!
Men jeg innser stadig at det er nok av dyr her i nord også.
Mennesker er rare.

Jeg var på posten idag og hentet noen nye klær. Selv om jeg ser sint ut på bildet så var jeg veldig fornøyd!
Shopping på nett er virkelig ikke så ille.
Litt uoversiktelig, men det er det jo i butikkene også egentlig..

Jeg har nå bestemt meg for å holde hatten på hodet og se selv mine kjedelige Fredrikstadomgivelser med nysgjerrige turistøyne. Det kan jo hende at selv dette stedet har noe å gi?
Det eneste jeg mangler er et kamera for å bevare minnene i det evige. Bilder er fine. 

Ellers så har jeg totalt hekta på Outkast. 
Rap og Hannah sa du? Ja, brått. Jeg overrasker meg selv.
Old School rap/hip hop er jo faktisk ganske bra. Jeg har hatt inntrykk av det lenge, men har bare ikke gjort noe med det.
Nå skal jeg ut og fortsette med å se etter spennende dyrearter i menneskekropper. 

 

Jeg føler meg nesten litt inspirert her jeg sitter i den unge natten. Jeg smiler ved tanken på København. Det hele har vært et lite eventyr. Jeg har møtt så mange flotte mennesker!
Akkurat nå kjennes livet ut som et eventyr. 
Jeg svever
mister totalt begrep om tid og sted.

I bakgrunnen hører jeg noe utrolig nydelig performance-musikk.

Hvorfor bestemte jeg meg for å vokse opp og bli et menneske med bakkekontakt?
Jeg fortrenger stadig at jeg en gang var kreativ og drømmende.

Nå vil jeg drømme igjen. Jeg vil bli kreativ. Jeg vil ta til meg de impulser som stadig sendes i min retning.

Tegnene og energien er der, jeg har bare vært for opptatt med å overse dem.
Men først må jeg sove. Så må jeg jobbe. Så, endelig kan leken begynne igjen.
Jeg er tilbake, for en stundt.

En del av Hannah som lenge har ligget i dvale vil nå våkne. Er verden klar for å ta imot meg igjen?

Ikveld har det vært poesikveld på vår lokale kafé i København. 
Poesien kom vi for sent til, men baren var fortsatt oppe. 
Rødvin, jentene og god stemning. 
Slik jeg liker det.

Nå sitter jeg, litt brisen (kun etter et glass vin!), og titter på fine, fine sko på nettet.
Det er deilig å hengi seg til slike ubetydelige ting engang i blant. 

Imorgen skal jeg redde verden igjen. 
Ikveld. Er det bare Hannah som elsker shopping, rødvin og bøker.
Jeg har forresten kjøpt meg en ny bok. Gleder meg til å lese. Det blir bra. 
Jeg er bra. 

Verden er bra. 

Vi sitter nå på prosjektet og lærer om kultursjokk. 

Før pausen hadde vi en case hvor noen ingenører skulle bygge en bro i en Afrikansk by. Problemet lå i hvor forskjellig kommunikasjonsmetoder de lokale og tilreisende brukte. Her i vesten pleier vi å hilse ved å ta hverandre i hendene. Som rolleinnhaver i denne byen kysset en folk "velkommen" med et kyss på høyre skulder og forventet et kyss tilbake på sin venstre. 
Dette skjønte selvfølgelig ikke de tilreisende og det oppstod problemer. 
I det hele tatt en morsom case!

Jeg merker stor forskjell på den danske kulturen og den norske. 
Jeg fortalte at i Norge er det sjeldent man går på besøk til hverandre uten å ha ringt på forhånd. De andre på kurset syntes det hørtes veldig ukoselig ut. 
Videre er det flere som hadde hørt at mijøet i Oslo ikke er så bra og at folk holder seg til "sine egne", noe som stemmer delvis. 
En skal ikke sette alle i samme bås. Det finnes utadvendte nordmenn som besøker hverandre uten å gi beskjed på forhånd. Det finnes nok dansker som også liker å ha kontroll på hvem som kommer når. Og det skal sies at man kun besøker folk som står en nært uanmeldt. 

Folkene her er veldig koselige og pratsomme. Akkurat slik mye ungdom er og alle prater veldig god med hverandre. Jeg er helt overbevist om at dette er en herlig gjeng å dra til Afrika med!

Jeg begynner også å bli bevisst på at jeg skal være borte en stund og kommer til å ha masse tid til å reise på egenhånd. Dette må planlegges. Jeg må lese masse om Zambia og finne ut hva jeg ikke kan gå glipp av. 
Jeg er overbevist om at Zambia er et flott land med masse flott å oppdage. 
Jeg gleder meg til å jobbe og mistenker at dette ikke blir siste gang jeg reiser til Afrika. 

Snakket om kultursjokk fortsetter i "klasserommet". 
Etterpå skal vi på poesi-aften på den superflotte kafeen som drives i bygget her. 
Jeg liker veldig godt mennesker og steder med en samfunnsorientert utstråling. 

Mennesketyper er gøy å tenke på. Det er så mange typer folk her i verden. Herlig. 

 
Slenger ved et bilde av en av mine yndlingsmennesketyper; skog-Linnea.
Haha. Tenker stadig på roadtripen vi hadde.. DET må vi få til igjen når du kommer hjem. 
Noe jeg vil anbefale alle i grunn. Fuck samfunnet, dra ut i skogen!

I hvem? 
Det sier jeg ikke.. 

Sånt skal en holde tett på kroppen har jeg lært. 
Derimot en forelskelse jeg kan legge ut om er min nyoppdagne yndligsby i Europa. 
Jeg elsker København!

Alt er så nydelig. Det er kaldt, trist og grått. Regnet faller og det er mørkt klokken 16. Men allikevel så utstråler byen en varme ulik mange andre byer. Alle de søte bakgårdene, de små kafeene, husene i sterke farger. Jeg faller, jeg faller hardt. Det skal bli tungt å skilles fra København. 

Menneskene her er også så flotte. Jeg har alltid likt dansker. Spesielt godt siden den gangen jeg og Linnea var på rugby-leir. Hvor gamle var vi da?
16 år tror jeg. 
Vi skulle jo egentlig sjekke ut de svenske guttene. Svensker er ofte unormalt pene, men jeg liker den utadvendte og imøtekommende holdningen veldig mange dansker har. 
Her i København er vi en flott gjeng på nesten 30 mennesker som alle skal til Afrika for å gjøre en forskjell. Selv som eneste nordmann (og med noen komplikasjoner rundt språket) føler jeg meg kjempe velkommen. 
Nei, skal jeg bosette meg i norden så blir det i København. 

Nå håper jeg at England står for tur som bosted først, men som jeg kommer til å savne København!
Imorgen skal vi på poesiaften på kafeen ved siden av her. Om det ikke blir noe av det så skal jeg vandre ned en gate også opp en annen og sette meg på "kind of blue". 

I det hele tatt er jeg et følsomt menneske om dagen. Det er vel en slags reaksjon på det siste halvåret eller noe vil jeg tro. Jeg har vel innsett at jeg rett og slett har følelser jeg også. Mennesker er jo fulle av følelser. Såpass har jeg forstått, jeg klarer bare ikke relatere meg til det hele tiden. 

Nå skal jeg lese ferdig "vest for solen, syd for grensen", legge meg og glede meg til enda en fantastisk dag i hjertebyen København. 

Det er tidlig morgen. Det yrer av liv på Gardermoen. Jeg sitter med en appelsinjuice, americano med litt melk og en croissant. Jeg har kjøpt en ny bok i herlige farger og med gråpapir-perm. 
Ved siden av meg ligger kofferten min og jeg har det egentlig bedre enn jeg har hatt på lenge. 
Turen blir ikke lang. Fem dager i København, men det blir en avveksling fra mitt ellers så hektiske og frustrenede liv. 
Jeg har sjekket kalenederen og tror jeg har fri kun en dag ut resten av året. Det er ikke så mye igrunn. 

Her på Gardermoen er det is på flybanen, så alle flyavganger er utsatt. Det gjør meg egentlig ingenting akkurat nå. Deilig å bare sitte her. 
Selve reisingen er jo sjarmerende den også. Hvorfor har jeg ikke reist mer alene før?
Vet jo at jeg trives veldig god med noen dager for meg selv. Kun meg, kun en å holde styr på. Herlig.
Afrika blir jeg alene i 4 måneder. Det er lengre enn noen dager, men jeg tror det blir bra. 

Alt skal bli bra. Det er sånn en må tenke. 
Det er snart nytt år. Livet er så vidt igang. Jeg er ikke ferdig med ten-årene. Ikke at det er så lenge igjen av den tid. Jeg gleder meg. 
Ja, jeg gleder meg faktisk til masse. 

Nå gleder jeg meg til å legge fra meg dataen og lese litt. Først det jeg må lese, så det jeg vil. 

Så skal jeg fly. Det har blitt satt ny tid og det er bra. 

Det er ikke lenge i det hele tatt til jeg reiser nå.
Ting begynner virkelig å falle på plass. Flybilletter er i orden, jeg har nå bestilt meg Lonely planet bøker for Kenya og Zambia (og fikk med en bok om språket Swahili på kjøpet)  og lagt unna lesestoff jeg skal ha med nedover.
Jeg har begynt å skrive handleliste / ønskeliste til jul. Den kommer stort sett til å gå ut på det samme. Hva skal jeg liksom trenge å ønske meg av andre ting enn det jeg kommer til å få bruk for nedover?

Ellers så forbereder jeg meg mentalt og leser om både Kenya og Zambia. Jeg planlegger hva jeg må ta med av ting nedover. Slik som hva slags klær jeg kommer til å trenge. 

Jeg må helt klar skaffe meg et kamera!
Det skal tas bildet og jeg skal oppleve masse!

Ellers blir det bare jobbing ut desember. Har klart å sikre meg vakter på alle helligdagene, pluss at jeg nå faktisk har 3 forskjellige jobber. Da bør det ikke bli mye tid til fri. Jeg har også ordnet siste frisørtime før avreise, tannlegesjekk er i orden, legetime(r), julehandel er nesten i boks og jeg har bare tre eksamner å få unna nå!

Eneste triste nå er at jeg ikke får tid til å dra til Bergen før jeg reiser og jeg kommer til å savne jentegjengen fryktelig. Får sette av tid til å se alle når jeg kommer hjem, tan og full av opplevelser.

Barbereren i Sevilla
La Bohème
Orfeus og Evridike
Carmen
Aida
Trubaduren
Perlefiskerne
Rusalka
Xerxes
Nebukadnessar
così fan tutte

Er operaer jeg kommer på nå. 

Nemlig infohefte og plan for hvordan oppholdet i Kenya kommer til å bli!
Nå er det ikke lenge til. Jeg reiser fra Danmark til Kenya 9. januar. Og nå først er det jo bare mas og styr med jula, så dette går unna på 1,2,3!
Jeg gleder meg virkelig.
Blir så bra å komme seg bort fra Norge. Føler det eneste jeg snakker om er hvor kjipt Norge er.. Det er jo ikke kjipt, bare kjedelig og jeg føler meg ikke hjemme her. Eller i Oslo føler jeg meg delvis hjemme. Det har jeg lagt ut om før.
Tror egentlig 2012 kommer til å bli et magisk år om alt går som planlagt. 
Da ser det hele slikt ut:
Kenya .> Zambia.
Hjem til Norge i mai. Jobbe. 
USA -> NYC -> Miami noen uker i juni.
Hjem jobbe frem til september.
Tid for å studere, turen går til England.

Jeg skal faktisk oppholde meg over lengre tid på 3 forskjellige kontineter i 2012. Det er passe kult. 
Gleder meg smålig, kan en si.

Men først. En litt kortere tur står for døren ; Bergen by. Snart på tide å se igjen kjente og kjære i den delen av landet.
Så går turen til København 12. desember. 
Livet leker.

Brått.

Noen ganger setter jeg meg ned og tenker litt på hvem jeg er og hva jeg pleide å gjøre. Det er morsomt å tenke på hvordan egenskaper og interesser har utviklet seg. 
En del ting forsvinner på bekostning av noe annet. Det er trist, men fakta.
Noen ganger får jeg veldig lyst til å tegne, men jeg mister motivasjonen like fort som jeg fikk den. Jeg kan ikke tegne lengre. Da jeg var mindre var jeg ganske flink, men ikke nå.
Samme gjelder skriving. Jeg var kreativ med en litt for stor fantasi. Jeg slet tidvis med å skille virkelighet fra drøm. 
Jeg går stadig den dag idag og dikter opp ting, men nå mer ubevisst og uten egenskapen til å skrive det ned.

Min interesse i verden og litteratur har tatt plassen til kreativiteten. Og du tenker kanskje; engang kreativ, alltid kreativ.
Men i mitt tilfelle er faktisk det hele borte. Jeg ser på kreativitet som en samlig av energi. For noen er det helt naturlig å bruke denne energien kreativt. Noen av oss låner denne kreative energien og fletter den inn i andre settinger. Da vil ikke kreativiteten blomstre rent visuelt, men den ligger i bunn for mer realistiske prosjekter.
Så okei da, kanskje ikke mistet kreativiteten, men jeg klarer ikke konsentrere min kreative energi rundt kunst lengre. Ikke tegner eller maler jeg mer, ikke lager jeg musikk, ikke skriver jeg noveller eller bøker (som jeg faktisk begynte på som yngre). Kanskje det hele er en del av det å bli voksen?

Voksen er et veldig abstrakt begrep. Jeg forstår det egentlig ikke. Det som er klart er at voksen henger sammen med ansvar. Selvfølgelig er det den tolkninen av ordet hvor en voksen er en som er X-antall år.
Men jeg snakker om begrepet. Hva legger folk i det når de sier "du er så voksen".
Det handler jo om en spesifikk oppførsel eller væremåte som regel. Vi setter oss opp noen kriterier for hva det vil si å være det ene eller det andre. Rett og slett lager stereotypier.
Jeg tok en ganske useriøs test her for liten siden for å finne ut min mentale alder. Ikke overraskende havnet jeg på 40 år.
Det er veldig lett å se utifra en slik test hva som trekker opp i alder og hva som gjør deg "yngre".
Er jeg nødvendigvis så veldig voksen fordi jeg liker musikk fra før 1900-tallet?
Eller fordi jeg trollbindes av bøkene til Dostovjevskij?

Jeg vil si nei.
Og samtidig ja.

Ikke fordi det er så voksent å lese klassisk litteratur, men fordi at det ofte ikke er litteratur som interesserer ungdom generelt. Hvor mange mellom 16-22 er det egentlig som leser masse?

Det er nå engang slik at flertallet holder seg til harry potter, krim og klissete bestselgere.
Og jeg føler ofte at det blir en kamp mellom "de intellektuelle" som ser ned på alle som leser enkel litteratur og "mannen i gata" som syns disse pompøse litteratur elskerne er en gjeng med sære mennesker.

Nå begynner dette innlegget å flyte ut og blir egenlitg bare tankeføringer som flyter over i hverandre.
Det er en egenskap som står stødig uansett hva. Jeg er utrolig flink til å spinne tankehjulet videre. 

Da har jeg slettet mitt superdeprimerende og følelsesladde innlegg fra noen dager siden. En byrde er over og jeg er lykkelig igjen (i den forstan jeg kan være lykkelig da.. Jeg er litt i tvil på om det er en følelse jeg faktisk har).
Jeg føler meg sterkere igjen og ser litt lysere på hverdagen.
Til mandag skal jeg på et utrolig viktig intervju og grugleder meg. Jeg kommer selvfølgelig å ta det som et personlig nederlag om jeg ikke får "jobben", men samtidig så har jeg en reserveplan, så direkte skuffet blir jeg nok ikke.
Det skjer så mye rart om dagen at jeg blir helt sliten. Eksamener snart, intervju, endring i sivilstatus, reising, jobb, konserter og organisasjonsarbeid. Jeg vet nesten ikkke hvor jeg skal gjøre av meg.
Imorgen skal jeg endelig fullføre prosjekte som jeg startet i januar. Det tok bare nesten et år før jeg tok meg tid til det da..
Men sånn er det nå en gang. Prosjekter kommer, prosjekter blir satt på vent.

En ting er sikkert og det er at jeg går imot en ny epoke nå. Historen skal skrives!
Min historie skal skrives. Jeg venter spent på morgendagen.

Jeg blir helt rar av meg selv. 
Følelseslivet mitt er en berg-og-dal-bane.. 
Noen ganger er jeg for glad til at det kan være sant, andre ganger sitter jeg med gråten i halsen og bare ønsker meg vekk, vekk, vekk!
Ting har blitt ganske så ustabilt. Jeg heller nok mest over på å rømme landet for tiden. Ihvertfall Fredrikstad. 
Jeg har ikke lengre noen motivasjon for å bli her. Ingen holdepunkter.
Det er egentlig ganske trist at jeg er stuck her frem til 12. januar, men da stikker jeg.  Da skal jeg rømme fra problemene og mitt kjedelige Fredrikstadliv.
Dro inn til Oslo på lørdagen og idet jeg kunne se Oslo fra bussen kjente jeg meg hjemme. 
Jeg er født og oppvokst i Fredrikstad. Jeg har aldri bodd i Oslo. Alikevel står den byen sterkere for meg som et hjem enn min virkelige hjemby. Kanskje bare sånn det føles nå fordi alt jeg forbinnet Fredrikstad med er grått og trist?

Men skal ikke klage alverdens. Det finnes nok av greie mennesker i Fredrikstad og byen er utrolig fin om sommeren!
Det er bare jeg som har satt meg fast i et dårlig spor.. 
Jeg vil at det skal være januar NÅ.

Jeg drømmer meg bort til fjerntliggende strøk. 


Idag fikk jeg mail fra Martine som befinner seg i India og jeg er grønn av misunnelse. 
Jeg skulle så gjerne ha vært i India nå jeg også! 
Jeg reiser til India engang på nyåret. Kanskje jeg er der rundt april?
Rett føre monsumen. Det blir spennende. 
Hun sendte så mange fine bilder.

Selv sitter jeg nå og leser om Burma. Et av verdens mest isolerte land. Det er kun to måter å komme seg inn i Burma på. Det er enten ved å fly til hovedstaten, eller kjøre gjennom fra Kina. De kan selvfølgelig ikke krysse landegrensen hvor som helst mellom disse landene. Det er en bestemt kontroll (husker ikke byen den lå ved) hvor du kan komme gjennom. 
Tidligere har det vært mulig å ta toget eller komme inn med bil/buss på kontroll ved grensen, slik jeg forstod det. 
Slik er det da ikke lengre. 
Burma har så mye flott kultur og det virker som et vakkert land. Bare synd hvordan landet styres... Anbefaler alle å se Burma VJ, dokumentarfilmen om Safranrevolusjonen i 2007!

Idag er jeg sliten og kunne egentlig bare tenkt meg å ligge i sengen. Derfor slenger jeg med et koselig sydenish bilde bra Ngapali beach i Burma:

 
Kunne godt vært her noen dager nå ja!

Jeg har akkurat funnet løsningen på hvordan man blir rik her i verden:

IKKE BRUK PENGER!

Jeg sier dette til meg selv HELE tiden, men hjelper ikke stort. Jeg er dømt til å være fattig.
Igår var jeg i Torvbyen (kjøpesenteret i Fredrikstad sentrum) for å kjøpe meg kladdebøker til matta. Det kostet ikke så veldig mye, så det var jo greit.
Så hadde jeg litt tid å slå ihjel (det er nå det begynner å bli farlig!)
Jeg bestemmer meg for å stikke på platekompaniet. De skal flytte så det var flyttesalg. Og er jo egentlig kjempebra!
bare ikke for tynne lommebøker..
Det å bare titte fungerer gjerne dårlig, spesielt når det er salg. Jeg som ikke skulle ha noe gikk derifra med 5 nye CDer..
Kostet meg riktignok bare 200 kroner.
Problemet ble så at jeg også måtte kjøpe meg nytt busskort. 325 kr der takk!
 Også gikk jeg videre og titet og fant noen helt fantastisk kule skjorter, sko, og klær eller generelt.
Jeg var da tom for penger, så fikk heldigvis ikke kjøpt noe mer. Men jeg får ikke disse tingene ut av hodet. Så nå har jeg overført 1000 kroner fra sparekontoen (duste-Hannah) og regner med å få handlet litt etterpå når jeg er i byen med lillesøster.
Og neste lønningen kommer når sa du?
Jo, 12. oktober..
Og pengene skal liksom spares til turen etter jul.
Lite problem der gett..

Vær så snill, øvre makter, jeg ber dere om å slå meg hardt i hode med et eller annet så jeg ikke får shoppet!

Idag har jeg fri men våknet 06.30. Ble liggende og se på japansk tegnefilm. Jada, jeg er litt nørd til tider. 
Stod opp litt over 8 og begynte å lage meg timeplan. Regnet med at jeg kommer til å ha en del fri på dagtid fremover, så kunne like gjerne være litt strukturert og lage meg et "dagtilbud". 
Jeg klarer ikke å ligge i sengen til halve dagen har gått, jeg orker ikke følge med på serier og gidder ikke sitte på nettet dagen lang. 
Derfor skal jeg nå liksom begynne på skolen igjen. 
Hjemmeskole. 
Jeg tar jo også opp fag, så dette er ikke bare tull og timeplanen min er faktisk variert og ganske kul.
F.eks ser mandagen slik ut:
2 timer litteratur
2 timer musikk
2 timer språk

Tirsdagen er slik:
2 timer sosiologi
2 timer svømming
2 timer matte

Onsdagen har færrest "fag" men blir nok den lengste dagen:
svømming fra 10 (frivillig lengde)
TUR

Dette her syns jeg virker lovende og siden DU som leser synes dette er sykt spennende så slenger jeg like gjerne ved torsdag og fredag også:

Torsdag:
2 timer MIP
2 timer matte
2 timer litteratur

Fredag:
2 timer MIP/sosiologi
2 timer kunst
2 timer språk/svømming

a'yeah
Dette blir gøyalt!
Endelig skal jeg begynne på skole igjen også. Wohoo! 

Ikke at jeg har vært så veldig nær døden noen gang at det gjør noe heller. 
Når jeg satt i høydeskrekken på Liseberg trodde jeg riktignok at jeg skulle dø. Så tar ikke den mer for i si det sånn.
Men tingen er det at idag så ble min største drøm og mitt største mareritt litt til et. Skal ikke gå inn på hva det gjaldt, men jeg var livredd. 
Det har aldri vært så stress å sitte på bussen noen gang. 
Hva gjør man når drømmer/mareritt blir virkelighet?
Jeg elsker å drømme, men jeg vil ikke at drømmene skal bli virkelighet. Det er det som er hele sjarmen med drømmer. De eksisterer bare i hodet ditt. 
Uansett så ble ingenting virkelighet idag. I et svakt øyeblikk så jeg meg selv hoppe fra Fredrikstadbura. 
Ingen skade skjedd. Alt er som normalt. Hurra for det!

Nå rømmer jeg landet om noen få dager og kan nesten ikke vente. Samtidig så burde jeg nok vente litt, for ting er ikke planlagt. Men, men. Sånn er livet

Null struktur i dette innlegget. Sånn blir det når småsøsken henger over skuldra på deg og stiller masse spørsmål i et sett.  

3. september går turen til Frankrike.  Så da er det på tide å friske opp fransken litt. Ikke det at jeg noen gang har kunnet fransk, men det er verdt et forsøk. Jeg er av den oppfatningen at man får mye mer ut av en reise om man møter stedet på dets plan. 
Ikke at man bør lære seg et helt nytt språk for hvert land en besøker, men det å lese litt om kulturen og kunne noen ord gjør mye. For øeyblikket sitter jeg med hodet i en reiseguide om Frankrike, hører på fransk for å huske språket litt og ellers prøver jeg å finne ut hvilke hoteller vi bør sove på, togturer en sparer penger på og klimaet i provinsene i september. 
Hvem sa at ferie ikke er jobb?
Kommer kanskje helt an på hva en vil ha ut av ferien. Jeg er ingen typisk charterturist. Jeg liker kultur og vil oppleve så mye som mulig og gjerne late som jeg er bedre kjent enn det jeg faktisk er. Hvor lurt det er er en annen sak. 

Uansett, tur må det nesten bli og jeg gleder meg ganske masse selv om jeg for øyeblikket er frustrert over at jeg ikke får bestilt togbilletter online.

Overnatting de første fire nettene er i alle fall i boks. Gjenstår bare halvannen uke da.
jaja, men det er nok verdt alt maset. Frankrike er et nydelig land og Paris er en flott by.
Paris; je t,aime! 

Nå er jeg ganske grønn av misunnelse. Alle virker så lykkelige over å være tilbake på skolen. 
Jeg skal jobbe og reise, noe som blir helt fantastisk, men akkurat idag skulle jeg ønske at jeg også var student igjen. 
Det er så mye positivt å si om student tilværelsen!
Greit, du er fattig og må jobbe med lekser osv.. Men alle menneskene du har rundt deg, alt det morsommme dere deler, alle tingene du lærer! 
Nei, idag skulle jeg også vært tilbake på skolebenken. Istedenfor laster jeg ned filmer og "studerer" for meg selv. Jobb om noen timer riktig nok. Det blir bra. 
Nå er det frokost og første film er ferdig nedlastet. 
hurra, hurra...

Brått var jeg 20 år på facebook idag. Nesten så jeg måtte ringe mamma. Jeg trodde nemlig bursdagen min var 27. desember. Men så feil kan en ta altså!
jaja, min liksombursdag skal feires med film, fransk, bok og cupcakes sammen med Tuva.
Det kan bli ganske bra.

Ellers så må jeg si at jeg er ganske lei meg for at det ikke finnes noen kule jobber i Østfold. Alt kult skjer andre steder. Jeg blir litt trist av sånt. Men det går seg til. Livet leker, sånn er det bare!